Du har sikkert kjent på det. Du får en dyp følelse av noe som føles helt rett. 

Jeg har opplevd det flere ganger på min vei, der jeg har stått ovenfor valg. Slik var det også med vissheten om at jeg ville finne en vei og arbeide med kunst eller mer rett: hvordan ulike former for uttrykk kan hjelpe oss til å regulere følelser og bidra til læring og mestring. 

Læring og hvordan vi lærer og danner relasjoner fascinerer meg og jeg synes det er spennende. Derfor studerte jeg det. Det jeg ikke gjorde var å spesialisere meg innen et smalt område. Jeg ville finne ut det senere, få erfaring, oppleve først. 

Da jeg hadde en stilling hos Statped hadde jeg som mål og finne min retning innen det pedagogiske feltet. Jeg tenkte at det kanskje ble en av fagområdene innad i organisasjonen, der tok jeg feil. Neste steg ble tydeligere etter at jeg begynte på kunstterapistudiet. Det var starten på skiftet og begynnelsen på retningen. Men det var ikke det som gav meg det indre jaet. Jeg hadde ikke kjent på den kroppslige resonansen enda.

Mot slutten av mitt engasjement deltok jeg og en kollega på et dialogseminar om bærekraftig utdanning for alle? Temaet var hvordan inkludere kunst og estetiske fag inn i spesialundervisningen. Under dette seminaret visste jeg det, med hele meg. Kunst og uttrykksformer åpner et rom jeg vil vite mer om. Som jeg vil jobbe med. Det åpner et rom der mestring, mening og læring kan skje uansett hvilke bagasje du har med deg. Fordi det kommer fra et annet sted og tar utgangspunkt i skaperen eller den som deltar. Kunst og uttrykksformer har positiv effekt på det som kalles eksekutive ferdigheter: det er vår evne til å regulere følelser, være fleksible i situasjoner som endrer seg, se løsninger, kontrollere vår atferd og å ta valg. Disse ferdighetene gir mindre konflikter, større grad av inkludering, større trygghet og mestring. 

Jeg tror dette er ferdigheter vi sårt trenger i den tiden vi lever i med stor verdens-uro. Jeg ser dette hver dag som ansatt i SFO. Mange barn er ikke klar for den strukturen skolen krever. Å kunne bruke estetiske fag inn i den andre undervisningen ville gitt et helt annet miljø å lære i og gitt rom for det naturlige mangfoldet det er i ett kulle eller klasse. Det er ikke bare barna som sliter her, det gjør vi voksne også. Vi trenger også å lære oss å håndtere vår indre verden og det å leve i et fellesskap der vi klarer å sette grenser, håndtere store følelser og hvordan vi skal løse store og små problemer. Ikke minst at vi alle er mennesker med ulike og unike liv. 

Så det dialogseminaret i slutten av mitt engasjement i Statped gav meg svaret på et av målene mine med stillingen: hva vil jeg jobbe videre med. Hvordan kunsten og det å uttrykke oss gjennom det kunstneriske kan hjelpe oss å leve liv med mening, mestring og læring. 

Hva vil du gjøre mer av i ditt liv?