Med noe dypere.

En annen tilstand – som klarner tankene, roer kroppen.

Som liten kunne jeg sitte i timevis ved tegnebordet,

oppslukt i historier, scener og figurer fra lydbøker og hverdagen.

Det er kanskje ikke så rart at jeg, mange år senere, valgte å bli kunstterapeut.

Ikke fordi jeg er flink til å tegne.

Ikke for å bli bedre i maling.

Ikke for å analysere andres uttrykk.

Men fordi jeg har erfart hva det kreative rommet kan gi.

 🌿 Det rører noe dypt.

🌿 Det gir rom for det som ennå ikke har fått språk.

🌿 Det kan åpne opp, uttrykke, frigjøre – og gi ro.

Det du skaper, er ikke “bare” streker og farger.

Det kan være forløsende. En pust for nervesystemet.

Et rom for healing. Et steg nærmere deg selv.

Etter utbrenthet, fatigue eller langvarig stress

kan det kjennes som om du har mistet deg selv.

Hvem er du nå, når du ikke klarer det samme som før?

Det som en gang var mest deg, blir kanskje redusert til ingenting.

Ting faller fra:

🌀 Ordene

🌀 Gleden

🌀 Overskuddet

🌀 Kreativiteten

🌀 Livet du kjente

Kanskje lurer du på:

Kommer jeg noen gang tilbake?

Til livsgnisten. Turene. Hverdagen. Arbeidet. De nære øyeblikkene.

Jeg har vært der.

Og kanskje var jeg litt annerledes akkurat i det:

Jeg tvilte aldri på min kraft.

Selv i de mørkeste periodene, var det en stille visshet i meg:

🌱 Energien finnes der fortsatt.

🌱 Gløden er ikke borte – bare skjult.

🌱 Jeg trenger bare å vente. Ikke presse.

Den roen ble et anker.

Midt i hjernetåke, smerter og uro.

Jeg skrev.

Jeg beveget kroppen – forsiktig, mykt, intuitivt.

Tegnet, hvilte, lot tårer og sinne få plass.

Noen dager traff jeg rett. Andre dager presset jeg for mye –

og kroppen sendte regningen.

Men gang på gang vendte jeg tilbake til det som bar meg:

✍️ Skrivingen

🎨 Skapelsen

🌀 Pusten

🤲 Det å møte det som kom – med vennlighet.

Det jeg ser – hos meg selv, og hos dem jeg har fulgt og delt med –

er at når vi får rom til å uttrykke oss,

kommer noe tilbake.

✨ En bit av trygghet

✨ En bit av glede

✨ En bit av deg selv

Kunstterapi gir et rom hvor hele deg får være med:

Ikke bare tankene.

Ikke bare kroppen.

Men følelsene, rytmen, det ordløse.

Alt du kanskje er klar for å møte nå –

deg selv.

Du trenger ikke vente.

Du kan begynne akkurat her. Akkurat nå.