Så var jeg på nytt der, der jeg ikke ville være. Hvor lenge ville det vare denne gangen? Det var i 2020. Arbeidsledig på ny. Tanker om hvor mange NAV- tiltak jeg måtte gjennom hadde streifet meg. Ville min tid i en statlig bedrift gi meg bedre sjanser, jevne ut mulighetene mine?

Pandemien kom og alt stengte ned. Jeg som skulle reise mye i regi av et verv i en interessepolitisk organisasjon, som jeg gledet meg til. Jeg elsker å reise, være med på utviklingsarbeid og holde kurs. Se andre oppleve fellesskap, bli sett og se mestring når de forstår og lærer noe nytt. Det er derfor jeg utdannet meg til pedagog. Men det ble ikke sånn. alt ble avlyst. 

Høsten 2019 hadde jeg funnet mye glede i maleteknikken acrylic pouring og med et nedstengt samfunn, var tid noe jeg hadde nok av. Men forsto ikke da hvilken viktig rolle den hadde. 

Tiden gikk og pandemien gikk over, samfunnet åpnet seg opp igjen. Jeg var like arbeidsledig som før, på andre året. Jeg var lei det meste og dagene kom og gikk. Dagene og hverdagen gikk i jobbsøking, kontakt med NAV, arbeidsrettet tiltak, et nervesystem i konstant stress og maleøkter

Det jeg ser i ettertid er hvor viktig det var for meg å ha malehobbyen. Sette på musikk, blande maling, gjøre klart lerret og arbeidsstasjon og male. Hvorfor jeg insisterte på å beholde det rommet jeg leide i byen som jeg brukte som atelier, selv om det økonomisk ikke gav mening. Det gav noe annet. 

Å ha et eget rom, gav meg mulighet til å ha et sted der arbeidet kunne stå fremme. Det gav også: 

• En pause fra en stressende hverdag og situasjon som var uforutsigbar
• En rutine
• Skapte ro for en stund
• Om jeg hadde et utfordrende møte med NAV eller nok et avslag. Fikk jeg et utløp for dette gjennom farger og maling som medie. 
• Jeg som drives av mestring og gleden av å få til fikk føle på dette gjennom hobbyen. Så jeg klarte å fuinne gleden i det som var nokså mørkt

Ser jeg tilbake er ikke dette noe nytt for meg, at jeg bruker det kreative til å få en avlastning og ro. Det gjorde jeg allerede som barn. 

Så når jeg kom over kunstterapi var det ikke helt ukjent hvilke effekter det kreative kunne ha. 

For mange av oss – særlig de av oss som kjenner på utmattelse, smerte eller press fra omgivelsene – kan det være vanskelig å tillate seg selv å gjøre noe “bare for gøy”. Spesielt med det harde ordskiftet som er i media for tiden. Å gjøre noe som kanskje gir deg glede og et avbrekk blir plutselig negativt og noe du vegrer deg mot. 

... men nå skal du få gode argumenter for å gjøre det som du  liker og bare gjør fordi det gir deg glede, som en hobby. 

Flere studier viser positive effekter av å bruke tid på en hobby. Blant annet reduserer det stress, bedrer hjernehelsen og kan redusere angst og depresjon

Under pandemien tok jeg et årsstudium i drama og teater, og det å få lov å møte andre og leke med skuespill, det var gull verdt. 

Hva gjør du for å takle livets berg og dalbane?