Når rutiner glipper, krav siver inn – og du lengter etter rom

Sommer. Sol. Fridager.

Kanskje en liten reise, kanskje bare henge hjemme.

Kanskje begge deler.

Men også…

En hverdag som endres. Rutiner som glir ut.

Folk som trekker i deg – familie, venner, aktiviteter du «burde» glede deg til.

Og midt i det hele:

Deg. Kroppen din. Nervene dine. Behovene dine.

Som ofte hvisker – og som det er så lett å overhøre.

🌬️ Når du mister deg selv litt i andres tempo

Du vet det ofte skjer.

At du mister deg selv litt i møte med andres energi.

At du dras med, fordi du ikke vil være til bry.

Fordi du vil være en del av.

Fordi du tenker: “Det er jo ferie. Det skal jo være hyggelig.”

Men hvor ble det av deg?

ikke la Knus få bestemme, la han også få ha litt ferie 

La det andre få plass: 

Den delen av deg som vet at for mye sosialt tapper deg.

At du trenger små pauser.

At du trenger pust – og stillhet – for å kjenne etter.

Og kanskje til og med for å klare å nyte.

🌱 En stille øvelse: Å lage rom først

Kanskje er denne sommeren ikke bare en pause fra hverdagen,

men også en mulighet.

Ikke for å kontrollere alt som skjer –

men for å øve på å lage rom først.

Før lyden. Før planene. Før folka.

Å si:

“Jeg skal bare sitte litt. Kjenne etter. Og så ser vi.”

Å gi deg selv noen minutter til å lande i deg selv

før du flyter inn i andres rytmer.

Å huske på at du har rett til det.

Ikke fordi du må prestere noe.

Men fordi du også skal få ha ferie.