Hvis det og endelig begynne å lytte til egne behov og egen kropp er det samme som å leve kjedeligere, så ja! Da må jeg leve kjedeligere. 

Jeg lurer på hvem som definerer dette kjedelige livet og da også kanskje et mindre meningsfylt liv? Hvem og hva definerer det?

Vi i en verden der ting skal gå fort. Du skal alltid prestere, tåle å stå i hardt vær. Tempoet, presset, jaget og alt vi blir eksponert for, uten og kunne sette på pause i blant gjør at kroppen går i overlevelsesmodus og blir værende der. 

Da funker ikke hvile, trening, kosthold og andre gode helseråd. Er du på felgen og ligger nede er det bare en ting som hjelper: du må lande og finne avkoblingsknappen, og den heter trygghet. 

Det er kanskje dette som menes med kjedelig? Alt kroppen vet om er stress, alltid være på, flykte fra den neste trusselen.

• Trusselen om å plutselig være annerledes og ville være som alle andre.
• Trusselen det kan være å vise hva du egentlig føler på.
• Trusselen som sniker seg på som dårlig samvittighet over ett eller annet.
• Trusselen om å prestere selv om du egentlig vet at du trenger noe annet.
• Trusselen som henger over deg om du sier nei til noen av våre hjelpeinstanser.
• Hva som skjer om du sier nei, nok en gang til å treffe en venn
• Presset til å leve som før og ønsket om å være den du var

Kroppen vet ikke med en gang hvordan den skal reagere på et roligere tempo. Den blir forvirret: hvordan skal jeg takle dette skiftet? hva skjer nå? I det stille, kjedelige kan andre ting komme opp og vi ser med nye øyne: 

Det er ikke de store tingene som gjør deg og meg utmattet. Det er de små subtile tingene: 

• Å føle at du ikke kan eller har lov til å sette deg selv først. Du har lært en plass at det ikke er rom for deg å gjøre det. 
• Å føle at du ikke kan eller får lov til å være sårbar og hjelpeløs
• At du må være sterk og flink for å ha verdi

For å møte disse fryktene, er kroppen klar. i beredskap

Dette tempoet vi har kan også være med på å holde disse sannhetene unna. Setter vi oss ned og kjeder oss eller senker tempo, kan disse aspektene dukke opp. Kanskje der er derfor en av "konsekvensene" av utmattelse er et kjedelig liv? I vårt samfunn har vi gjennom oppveksten fått få verktøy for å håndtere, tåle og bearbeide følelser som er tunge og skumle og vi unngår dem om vi kan. 

Jeg tror du kan ha et meningsfylt liv og slippe å kjede deg også etter at du har møtt veggen. Det er et tegn på et behov for en kurs-endring. Da må du dykke ned i det ubehagelige for å gjøre deg og kroppen din trygge. 

Hva kjennes trygt ut for deg og når kjente du på det sist?

Min gratis guide med energikart basert på energiøkonomisering og aktivitetstilpasning er ment som et konkret verktøy til å legge merke til hva som er dine grenser og kunne tilpasse hverdagen slik at du får gjort det du vil, uten å kolapse. 

Mikropausene i guiden er til for å få et avbrekk, et verktøy med nærvær og fokus, som kan hjelpe kroppen tilbake til å kjenne igjen hvordan det er å koble av. Det kan ta tid før du kjenner virkning og det kan kreve noen forsøk. men etterhvert vil kroppen komme etter. Pusten og kroppen er viktige komponenter i disse pausene, sammen med en liten dose kreativitet med farger. 

Last guiden gratis under dette innlegget.