Vi har alle vår egen idé om hva ferie skal være. Kanskje ble den formet da vi var små: sydenturer med is i hånda og varme svømmebasseng, bilturer med telt og campingliv, hotellopphold fylt til randen med aktiviteter, eller rolige dager i naturen med tid sammen som familie.

For noen er ferie en firelags sandwich: natur, opplevelser, familietid – og kanskje en liten dose egentid smurt innimellom.

Disse minnene bærer vi med oss, og de blir fort malen for hva ferie bør være. Det kan gjøre det vanskelig å velge noe annet – eller å tillate seg å trenge noe annet.

Gode minner, men også…

Jeg har mange gode sommerminner, både fra inn- og utland. Mange fine turer og hyggelige stunder. Men jeg bærer også på minner om stress og plutselige innfall – spontane ideer som virket gøy der og da, men som kroppen min ikke alltid klarte å henge med på.

For kroppen min har sendt signaler lenge. Jeg har bare ikke alltid lyttet.

I år blir det annerledes

Denne sommeren er ferien noe helt annet. Jeg har ingen planer. Kalenderen er tom. Noen dager skal tilbringes med familien, men ikke alle. Jeg trenger noe annet i år – noe som gir mer balanse mellom aktivitet og hvile.

Kanskje du kjenner deg igjen? Kanskje du også trenger en pause fra forventninger, fra tempoet, fra ideen om at ferie må fylles med mest mulig.

Når pausen kommer for sent

Jeg har kjent på det mange ganger: at kroppen har prøvd å si ifra – “jeg trenger en pause”. Men pausen kom gjerne først etter at jeg hadde pushet meg altfor langt. Bare én ting til. Bare litt til. Bare én gate til å gå i. Bare én ting til å oppleve.

Sårbarheten i kroppen, slitenheten som ligger bak, ble ofte overstyrt av innlærte responser og forventninger – både mine egne og andres. Det ble aldri naturlig å si ifra. Da jeg ofte opplevde at tiden til pause ofte ble lengre. Selvfølgelig ikke bevisst fra noen av reisefølget. Jeg ble en kropp som bare fulgte med, uten krefter til å si fra tilslutt.

Men det er en dårlig strategi. En strategi fra barndommen jeg ikke trenger lengre

Utbrenthet som konsekvens

Når jeg ser tilbake, kjenner jeg igjen den samme utmattelsen fra barndommen i voksenlivet – i det som etter hvert utviklet seg til utbrenthet og fatigue. Kroppen min har egentlig gitt signaler lenge. Det er bare det at jeg ikke har lyttet – og jeg har ikke lært hvordan.

Og ikke ta pauser, å presse seg gjennom – det har en pris. Og den prisen har jeg betalt.

Hva trenger du i ferien?

Kanskje det viktigste spørsmålet vi kan stille oss selv i sommer er dette:

Hva trenger du ?

Ikke hva du burde. Ikke hva alle andre gjør. Men hva du trenger. Kanskje er det å reise, oppleve, bade og spise is. Eller kanskje – som for meg i år – er det tomme uker, langsom tid og pauser som faktisk får lov til å komme når kroppen ber om det.

La dette bli din sommer!