Det kan føles sånn innimellom. Du prøver å trekke pusten dypt, men kroppen kjennes stram og stiv. Den avspenningen du fikk anbefalt gjør deg kanskje bare mer oppmerksom på hvor vondt du har det, og tankene surrer enda mer. Til slutt er du helt utslitt etter økta.

Jeg begynte med avspenning, meditasjon og pust da jeg var 18–19 år. Det betyr ikke at jeg automatisk finner ro, at tankespinnet stopper, eller at smertene forsvinner når jeg mediterer.

De første årene ble jeg faktisk mer klar over smertene, selv om kroppen også slappet av. Vi har ofte en idé om at det finnes en mirakelkur for å slippe unna ubehag. Men hvor kommer egentlig den tanken fra?

Livet er fullt av kontraster, og det setter oss stadig på prøve. Jeg husker hvor frustrerende det var å vite at hver gang jeg satte meg ned til en øvelse, ville nakken og ryggen gjøre vondt. På den tiden hadde jeg store ryggsmerter og var sengeliggende i perioder.

Så hvorfor fortsette når det bare ga ubehag? Fordi jeg innerst inne visste at det ga meg noe mer. Jeg oppdaget en ny måte å være på, en ny måte å møte både kroppen og livet på.

Etter en tid trengte jeg bare å tenke: “Nå skal jeg ta en avspenning.” Jeg fant frem pleddet eller matten, og roen kom. Kroppen sovnet raskt, jeg snorket til og med, mens jeg samtidig var fullt bevisst.

Så om du føler at ingenting funker: fortvil ikke. Har du levd lenge under stress, tar det tid å lande. Du må øve. Noen ganger vil du ikke få ro under pustingen eller avspenningen, men vit at du trener en ny måte å være på – og det tar tid.

I år ga jeg meg selv en bursdagsgave: en repetisjon av kurset jeg tok som 19-åring. Kroppen husket øvelsene, og roen kom raskt tilbake. Jeg har endret meg siden sist, og kanskje ser jeg nå nye ting – men tryggheten i det kjente er der fortsatt.

Lag deg et lite rituale rundt roen din. Finn en lukt du liker, ta frem et godt pledd og favorittdrikken din. Når du gjentar disse små handlingene, gir du kroppen signaler om trygghet. Da blir det lettere å finne hvilepulsen igjen.

Og husk – av og til vil uroen og smertene fortsatt dukke opp.