Regningen vil komme. Det er sikkert. Når kommer an på om du er flink til å balansere regnskapet, ikke sant?

Men vi alle kommer inn i livet med ulike utgangspunkt. Arv og miljø. Hva vi opplever i løpet av oppveksten og de erfaringene som definerer oss og gir oss strategier så vi klarer oss i den virkeligheten vi lever i. 

Jeg lærte tidlig at jeg var annerledes. Jeg tror de fleste kan kjenne på det. Min annerledeshet var bare kanskje litt mer synlig enn din. Det lærte meg viktigheten av ikke å stikke meg ut, være stille, gjøre det jeg skulle. Samtidig som jeg ikke skulle la det stoppe meg fra å gjøre det samme som andre. Å klare seg selv, ikke la annerledesheten begrense meg. Jeg fikk en stå på vilje en drive som lett kunne gå ut over de behovene kroppen min hadde, for omgivelsene lærte meg å overse dem. Med å rette opp feil og påpeke annerledesheten. 

Så jeg ble den mønstereleven, den flinke piken, people pleaseren. Jeg sto på, kjempet, gjennomførte, fulgte det rette løpet. Utdanning, ta på seg verv og frivillig arbeid. Søke hjelp og støtte fra vårt velferdssystem. Streben etter å passe inn i de snevre kravene  til dette hjelpeapparatet

Jeg fullførte alt på normert tid. Med mine begrensninger og samfunnets fordommer, ville justere vektskålen så godt jeg kunne.

 Jeg ser jo nå at dette måtte bare gå en vei: til kolaps. Å drive seg selv på den måten og minimere egne behov, ønsker og drømmer. Motarbeide seg selv vil få sine konsekvenser, en dag vil regningen komme. 

Og jeg ble syk. Ikke bare av utmattelse og smerte...

men av et liv der jeg ikke fikk være hel.

Et liv der jeg måtte skjule deler av meg selv for å passe inn. De gode, så vel som de såre og dårlige sidene. For innse det vi alle har dem. Vi tror vi er alene om dem, men det er vi ikke. 

Så noe måtte endres. Min vei til et liv med mer egen omsorg og grensesetting er blitt gjennom kunstterapi. Uten å vite det brukte jeg det kreative, kunstneriske allerede som barn for å finne ro og avkobling. For å finne et pusterom i en verden som ikke altid føltes som like snill og vennlig. 

Det må og skal være plass til hele deg, uansett hva du er født med og hvilke erfaringer du har med deg. Vi er alle på livets vei og det finnes en vei der alt kan få plass, kroppens behov, følelsene og smerten du har. 

Jeg er ikke ferdig utlært – og det vil jeg aldri bli. Livet er en fornøyelsespark av opplevelser og læring.

Men én ting vet jeg:

Jeg vil være med å skape det rommet jeg selv hadde trengt.

Et rom hvor du får være deg. Med din rytme. Ditt tempo.

Et rom for deg som kjenner på utmattelse, smerte, skam eller utenforskap –

men som også vet at det finnes noe mer.

4 raske om meg: 

- Elsker katter, min første katt gav meg trygghet

- Har Cerebral Parese og lever med en kropp som ikke alltid vil det samme som meg

- Er en kreativ og nysgjerrig sjel

- Har bachelor og master i pedagogikk og utdannet kunstterapaut

Dette er min reise. Og kanskje, en del av din?

Vil du være med?